Han Martin Jensen har vorre i Canada for å besøke dattra, ho Hilde, samt for å besøke venna i Arizona. Han har sendt oss et reisebrev:

Paa reisefot til Edmonton i Canada og Phoeniz i Arizona, USA desember 1999..
Jeg sender her en noen ord fra vaar adventstur til Canada og USA. Jeg har ikke alle de norske bokstavene paa tastaturet og dere maa bare prove aa lese med de bostavene som er.

Edmonton, Canada.
Flyturen over Atlanteren var lang - 17 timer fra Oslo med mellomlanding i Kobenhavn og Toronto - men vi ble tatt godt vare paa med mye mat og drikke. Det er liksom en helt annen stil aa fly internasjonalt enn innenlands. Det forste man faar sporsmaal om er hva man onsker aa drikke. Som skaarunge i denne sammenhengen, saa maatte jeg sporre hva dama hadde aa by paa. Da kom det ei mye lengre liste enn den julenissen faar. Det er veldig greit med vin til maten og cognac til kaffen - man faar nyte den lille luksusen man kan faa med seg! Med pledd og puter og et par filmer undervegs, saa gikk timene ganske fort tross alt.

Toronto er ganske langt ost i Canada, og der maate vi gjennom tollen. Turen videre til Edmonton - som er ganske langt vest - tok fire timer. Da gikk det opp for meg at det er store avstander paa dette kontinentet. Fra Bardufoss til Oslo bruker vi ca to timer og her var det dobbelt saa langt.

Landskaper under oss var pannekakeflatt - i alle fall saa det slik ut fra flyet - med jordteigene inndelt i heilt noyaktige firkanter saa lang vi kunne se - for noen enorme jordbruksomraader. Tankene mine faller tilbake til de smaa jordlappene vi har mellom fjellet og havet paa Senja. Her maa du ha bil for aa komme rundt paa eiendommen.

Da vi landet i Edmonton, ble Torill Marie og jeg  mott av Hilde og et hyggelig ektepar som hun var blitt kjent med gjennom ei svensk jente. Vi er invitert til aa bo hos disse folkene mens vi er i Edmonton. Det er mye mer artig aa bo privat enn paa et hotell eller en trang hybel som var vaart alternativ.

Edmonton er en by paa ca 700 000 mennesker. Byen er flat som landskapet rundt. Sentrum har hoyhus, ellers er det lave hus. Det er lett aa komme seg rundt i byen for det gaar ofte busser i alle retninger. Naa for jul er det utrolig mye lys over alt. Mange dekorerer husene sin med lys hoyt og lavt. Det blir ganske fin. De menneskene vi har snakket med virker hyggelige og hjelpsomme. Mange kjenner til Norge, og har kanskje slektninger der.

Vi har bl.a. vaert innom verdens storste kjopesenter med utrolig mange butikker, tolv kinosaler, skoytebane, tivoli og badeland. Der kan man oppholde seg i timesvis for ikke aa si dager.

Vaeret har vaert utrolig bra med sol fra skyfri himmel og noen faa minusgrader om morgenen som stiger litt utover dagen. Sno er det veldig lite av - kanskje en tre - fire cm.

Vi ble innvitert med paa en lutefiskaften i en liten by som ligger ca en times kjoretur fra Edm. Dette var en artig opplevelse. Paa skiltet ved veien kunne vi lese: Kingman - the lutefisk capital of Alberta. Dette var en liten landsby med mange etterkommere fra Norge. I fjor serverte de 650 mennesker. Det var veldig moro aa vaere der. Vi motte folk som spurte etter slektninger paa Senja og fra omraadet rundt. Andre som horte at vi var fra Norge, kom bort og snakket norsk til oss, og mange snakket bare noen faa ord for aa vise at de kunne litt av spraaket. Alt dette skjedde i et helt vanlig ungdomshus ute paa bygda. Utrolig moro!

Phoenix, Arizona.
Etter noen dager i Edmonton dro vi videre med fly til Phoenix i Arizona. Effektiv flytid var paa ca fem timen, men da floy vi om Minniaepolis. For noen avstander. Vi kom innover Phoenix klokka ti om kvelden og kunne se det enorme lyshavet. For fjorten aar siden da vi bodde her, hadde byen litt over en million mennesker. I dag har folketallet okt til ca to og en halv million. Det oker ned ca nitti tusen i aaret. Tankene mine gaar igjen tilbake til Tranoy. Vi er kjempeglad hvis vi ikke har nedgang i folketallet, og er storfornoyd hvis vi faar ei okning paa ti mennesker. Jeg faar prove aa overtale noen til aa bli med oss tilbake. Det er ei enorm tilflytting til de varme og sorlige statene i USA.

For oss solhungrige nordlendinger er denne byen et utrolig fint sted aa vaere. Naa for jul ligger temeratuen paa rundt tjue grader. Da kan man gjore det meste ganske lettkledd. Vi gikk en lang tur ute i orkenen og over fjellene her i bare shorts og teskjorte. Kan det vaere berdre! Jeg nevnte orkenen. Dette er ikke en orken med sanddyner. Vegetasjonen bestaar av lave, stikkende vekster med enkelte hoye kaktuser og noen faa andre traer innimellom. Det finnes ikke bunnvegetasjon, for der er det bare sand og smaastein. Grunnen til at det er orken, er at det er saa varmt om sommeren - da kan gjerne temperaturen komme opp i godt over forti grader. I boligfeltene og langs mange gater finnes det hoye palmer, og katuser i alle fasonger kan man ogsaa se. Vi har hatt sol fra blaa himmel alle de dagene vi har vaert her - det gjor godt i ei ellers mork og kald adventstid paa Senja.

Ogsaa her dekorerer mange husene sine med hundrevis av lys -ja, noen har tuenvis -  hos noen blir det reine lysshowet med blinkende lys i alle farger.

Biltrafikken er enorm, og varehusene likesaa. Man kan bli matt av mindre. Det var artig aa kjore bil her igjen, men jeg maa innromme at jeg tar det med ro selv om veiene og gatene har mange kjorebaner i hver retning. Men det er veldig greit aa kjore her, for man behover ikke aa frykte for glatte veier! Menneskene er veldig hyggelige og hjelpsomme og vi blir tatt godt vare paa.

Snart gaar turen tilbake til Edmonton. Der skal vi vaere et par dager og saa starter vi paa den lange flyturen tilbake til Norge og Senja. Vi har opplevd mye hyggelig paa disse to ukene og tar dette med oss tilbake til den nordnorske adventa. Snart er det jul og det gleder vi oss til - her er det vanskelig aa faa julestemning med sola og varmen. Det er godt aa faa litt luft under vingene av og til, men det er ogsaa godt aa vende tilbake til det man har og som man foler er trygt og godt. Vi gleder oss til aa treffe folket heime igjen!

Med en solfylt hilsen fra Martin